Laboratorium
Vi har et velutstyrt laboratorium med moderne blodanalyseapparater, utstyr for urinanalyser og mikroskopering hvor vi kan undersøke blod, urin, avføring, og enkle celleprøver. For mer komplekse analyser samarbeider vi med eksterne laboratorier, både nasjonalt og internasjonalt, for å sikre raske og nøyaktige resultater.
Avføringsprøver
Avføringsprøver inngår som del av en utredning av kronisk diare, blod i avføringen, hyppig avføring, slim i avføringen eller luftveisproblemer.
I avføringsprøven kan vi for eksempel se etter spor av blod, parasittegg, spesielle sykdomsfremkallende bakterier, virus eller andre mikroorganismer.
Avføringsprøven samles i en pose eller en boks av eier, tre dager på rad, og oppbevares kaldt, men frostfritt til den leveres på klinikken. Leverer man en enkeltprøve, bør den ikke være eldre enn 24 timer.
Det er viktig at avføringen ligger i en ren oppbevaringsboks, og det er så lite gress, grus og lignende som mulig. Ca en matskjed er mer enn nok for hver dag, og prøvene kan ligge i samme boks.
Bakteriologisk dyrkning
For å kunne behandle infeksjoner med riktig type antibiotika og unngå det økende problemet med antibiotikaresistens, er det ofte nødvendig med bakteriologisk dyrking. Denne prosessen bekrefter om det virkelig er bakterier som forårsaker sykdommen. Deretter identifiseres bakterietypen, og vi finner ut hvilke antibiotika som vil være effektive. Vi kan foreta bakteriologisk dyrking fra tannhule, leddvæske, avføring, sår, ører, urin og flere andre prøver. Enkelte prøver kan dyrkes på dyreklinikkens lokale laboratorium, mens andre sendes til større laboratorier for undersøkelse. Det er stadig vanligere å vente på resultatet fra en slik dyrking før man starter en eventuell antibiotikakur. Dette sikrer at vi bruker riktig antibiotika og bidrar til å redusere antibiotikaresistens.
Biopsier
Vevsprøver, også kjent som biopsier, innebærer å ta ut en liten bit av vevet som skal undersøkes. Prøven sendes til et av våre samarbeidende laboratorier, enten i inn- eller utland. Biopsier krever vanligvis bedøvelse eller anestesi, noe som kan resultere i et lite sår som må gro. Det tar flere dager å få svar på prøven, og ofte gir vevsprøver en endelig diagnose.
Vevsprøver kan også tas fra indre organer som magesekk og tarm via et endoskop. Når man tar en biopsi, henter man ut en hel bit av vevet, og cellene beholder sitt opprinnelige mønster i forhold til hverandre. Avhengig av hvilket organ som skal testes, kan dyret være bedøvet, medisinert med beroligende middel eller ha fått lokalbedøvelse. For hudbiopsier barberes og vaskes prøveområdet før prøven tas.
Prøven legges forsiktig i et fikseringsbad og sendes til et histopatologisk laboratorium for forberedelse, farging og mikroskopering. Veterinærer med spesialisering i patologi analyserer prøven. Prøvesvaret kan ta én til tre uker, avhengig av hvor lang tid det tar å forberede prøven før bedømming.
Om biopsien er tatt fra huden, oppstår et lite hull i huden som, avhengig av størrelse, sys sammen. Ofte brukes en tråd som forsvinner av seg selv, men i noen tilfeller bør stingene fjernes etter ca. 7-10 dager.
Blodprøver
Når det er mulig tar vi blodprøver av forlabben eller halsen på et våkent dyr. Imidlertid kan dette noen ganger være vanskelig spesielt med katter og vi må da gi dyret noe å sove på for å kunne ta prøven Dette gjør det enklere og mindre stressende for dyret
Blodprøver bør tas i følgende situasjoner
Årlig kontroll av seniordyr (over 7 år): Dette er et godt verktøy for å oppdage potensielle helseproblemer tidlig og gir veterinæren mulighet til å følge med på om verdiene endrer seg med årene
Før operasjon eller tannbehandling: Det er lurt å ta blodprøver av seniordyr eller dyr med underliggende sykdommer for å sikre at de er friske nok til å tåle narkosen Blodprøvene kan også avdekke funksjonsevnen til indre organer
Diagnostikk: Blodprøver kan være nødvendige for å få et mer fullstendig sykdomsbilde avdekke antistoffer for virussykdommer eller bekrefte eller avkrefte en diagnose
Urinprøver
Noen ganger kan hunder og katter få problemer med urineringen. Da kan en urinprøve være nødvendig for å finne årsaken til dette. For eksempel må man ta urinprøver for å sjekke om hunden har urinveisinfeksjon, urinstein, eller om det er spor av sukker, ketoner eller proteiner i urinen som kan tyde på diabetes eller nyreproblemer.
For hunder kan man bruke et brett, en skål eller plastbeholder som plasseres under hunden mens den urinerer. Dette gjør det mulig å samle så mye urin som mulig for testing. Når det gjelder katter, er det vanlig å bruke spesiell kattesand som er designet for å absorbere urin uten å absorbere for mye av selve urinen. Dette er viktig for å sikre at det er tilstrekkelig urin til testing. Etter at katten har urinert i dokassen, kan urinen samles opp ved hjelp av en pipette som følger med testsettet eller en sprøyte uten nål.
Ta gjerne prøve på morgenen du skal inn til veterinær, urinprøver bør analyseres så raskt som mulig etter innsamling. Noen prøver kan oppbevares i opptil 24 timer ved kjølig temperatur før analyse, men jo raskere prøven analyseres, desto mer pålitelige blir resultatene.
Dersom du har problemer med å samle urinprøven selv, kan veterinæren hjelpe til med å ta prøven.
Det er alltid lurt å konsultere veterinæren din hvis du mistenker at hunden din har helseproblemer som krever urinprøve. De kan veilede deg gjennom hele prosessen og sikre at riktig diagnose og behandling blir gitt.